Den antisosiale personligheten har følgende kjennetegn:

1. Han eller hun snakker bare i svært generelle vendinger (utsagn som ikke gir detaljer). «De sier ...», «Alle mener ...», «Alle vet ...» og lignende uttalelser blir brukt kontinuerlig, særlig ved ryktespredning. For eksempel, den antisosiale personligheten kan spre et rykte, så som «Ingen liker å gå til den restauranten, alle hater den». Når man spør: «Hvem er alle ...», foregir han at det er oppfatningen til hele samfunnet. Det viser seg vanligvis å være at én person sa det og denne personen er den antisosiale personligheten selv.

Dette er naturlig for den antisosiale personligheten, siden hele samfunnet for dem er noe stort, fiendtlig og generelt, spesielt rettet mot den antisosiale.

2. En slik person kommer stort sett med dårlige nyheter, kritiske eller fiendtlige bemerkninger, invalidering (det å gjøre at noen virker mindre verdt eller ser ut til å ta feil) og generell undertrykkelse (handlinger for å holde andre nede, få dem til å mislykkes osv.).

En slik person viderebringer ikke noen gode nyheter eller ros.

For eksempel, la oss si at en ung jente lærte å spille piano. Den antisosiale personligheten ville være tilbøyelig til å komme med kommentarer om hvordan jenta gjorde feil og spilte for mange gale noter (han er kritisk) og sier at pianoet var et instrument han hatet (en fiendtlig bemerkning) og deretter forteller han jenta at hun ikke har det grunnleggende talentet og vil aldri være i stand til å spille piano ordentlig (undertrykkelse).

3. Den antisosiale personligheten vil forandre kommunikasjon til det verre når han eller hun gir videre en meddelelse eller nyhet. Gode nyheter blir stoppet, og bare dårlige nyheter som ofte har fått tillegg, blir brakt videre.

En slik person later også som om han viderebringer «dårlige nyheter» som i virkeligheten er oppdiktede av ham.

4. En av de tristeste tingene ved en antisosial personlighet er at han ikke reagerer på eller blir frisk som et resultat av behandlingen han mottar.

5. Rundt en slik person finner vi skremte eller syke familiemedlemmer eller venner, som når de ikke er drevet til faktisk vanvidd, likevel mislykkes.

Slike mennesker som har blitt skremt eller har blitt syke av den antisosiale personligheten skaper problemer for andre.

Når folk som er forbundet med den antisosiale personligheten blir behandlet eller utdannet, blir de ikke bedre og forblir på den måten, og de føler seg heller ikke bra en stund og forblir i en god tilstand. De begynner snart å føle seg syk igjen eller bli ulykkelige under innflytelsen fra den antisosiale personligheten.

Disse menneskene kommer seg vanligvis heller ikke fra sykdommer i løpet av forventet tid, selv med behandling. I stedet blir de verre og har dårlige rekonvalesenser.

Mesteparten av de sinnssyke er sinnssyke på grunn av slike antisosiale forbindelser, og blir ikke lett friske av samme grunn.

6. Den antisosiale personligheten velger rutinemessig ut feil mål (årsaken til ting) for sitt sinne.

Hvis et dekk er punktert fordi vedkommende har kjørt over spiker, vil han eller hun forbanne en ledsager – den gale kilden til problemet. Hvis radioen i naborommet står for høyt på, sparker han katten.

Hvis A er den åpenbare årsaken, skylder den antisosiale personligheten på B, C eller D.

7. Den antisosiale personligheten kan ikke avslutte et prosjekt eller en handling.

Han blir omgitt av ufullførte prosjekter og ting som ble startet og aldri ble ferdige.

8. Mange antisosiale personer tilstår åpent de mest alarmerende forbrytelser når de blir tvunget til å gjøre det, men har ikke noen ansvarsfølelse for dem.

Handlingene deres har lite eller ingenting å gjøre med deres egne valg eller avgjørelser. Ting «skjedde bare».

De har ingen følelse av faktisk å ha forårsaket noe og er derfor ute av stand til å føle noen anger eller skam når de har gjort en feil.

For eksempel kunne den antisosiale personligheten skjødesløst kaste noe tungt ut av et vindu i en bygning og alvorlig skade noen som står utenfor. Han ville ikke føle at han hadde gjort noe galt. Han ville bare legge skylden på personen for å gå forbi vinduet da han kastet noe ut av det.

9. Den antisosiale personligheten støtter bare destruktive grupper og angriper enhver konstruktive gruppe som arbeider for å hjelpe folk.

10. Denne typen personlighet bifaller bare destruktive handlinger, og bekjemper konstruktive eller hjelpende handlinger eller aktiviteter.

Spesielt kunstneren blir ofte angrepet og undertrykt av antisosiale personligheter, som ser noe i kunsten hans som må ødelegges, og på en fordekt måte, «som en venn», går de i gang med å prøve.

11. Det å hjelpe andre er en aktivitet som driver den antisosiale personligheten nesten berserk. Aktiviteter som ødelegger i hjelpens navn, støttes derimot nøye.

12. Den antisosiale personligheten har liten sans for eiendom og synes at ideen om at noen eier noe er en løgn som er funnet opp for å lure folk. Ingenting eies egentlig noensinne.